Torill Iversen

Om ledelse, IKT og sånt


Leave a comment

Part 2:… hunting the triggers E2.0

For not Norwegian readers (this is part 2 of a post i have written ( the first in Norwegian)). The topic is around my fascination and hunt for the triggers/motivation people have for blogging, sharing, and creating knowledge online (web 2.0)

The hypothesis is that traditional Knowledge management should be replaced by Knowledge Sharing. Knowledge Management (KM)  has been used in many organizations for many years ( 20 ++). But it has not really broken through as the success as it was pronounced to be. As Tom Davenpost is writing in his post ” Enterprise 2.0, the new new knowledge management?” , Quote: Knowledge management was getting a little tired anyway.”

The core issues with KM has been a couple of things:

  • Somebody (one or several) had to take responsibility for the knowledge sharing
  • A infrastructure (or ba), or IT that supports the sharing
  • Involvement and genuine engagement from the employees
  • Strict rules for what to share, and somebody was to approve the sharing (web 1.0..??)
  • The information got lost in databases – hard to find

So – can the use of Web 2.0 inside an organization help on some of this issues? How can the organization motivate for sharing, and what kind of information is worth sharing ?

Back to my triggers – why do people blog, why is “everybody” on FB, why are some people not attending to the social sites ( what holds them back- and how to trigger them?)  At lot of questions here  – but again; I am writing this blog as a brainstorming, trying to get an overview on what my topics in my forthcoming assignment on Enterprise 2.0 will be : ) So where to start ?

@jonwold gave me an tips on social behavior yesterday:  BJ Foggs Behavior model. BJ Fogg  argues that to get people the change there are three factors: Motivation, ability and triggers.

Motivation is divided in three parts Sensation (pleasure/ pain) , Anticipation (hope/fear), and Social Cohesion(social acceptance/social rejection).

For better Ability he mentions two paths: training or to make it more simple. Triggers  are : Facilitator, Signal, and Spark, used in the combination with the motivation and ability.

behavior People has changed their social behavior online, especially with web 2.0, no doubt about it. But there are also people who don`t see the use, that has an FB account but never checks it, that use Internet only to read the paper, and mail. And yes – I am talking about young people ( 20-50) ( I`m in the middle there ;)).  To be able to engage these people at work if introducing E 2.0, there has to be a change in behavior and mindset. Bj Foggs model points out some critical considerations an organisation have to take.

As an example: had a break just now – eastern holiday – and had to go with my folks to visit our neighbours  here on the cabin.  She – whom we visited- had tried to make an account on FB, but she had suddenly appeared as  an US citizens in there (joined the network of Hoboken, US) ( she is Norwegian), and by that she gave up. The site was to complicated, and there was to much information to fill inn before she could start. Her motivation was high, but the ability was to low. According to the model she needed a facilitator to get going, which- of course – I became.

Well, that is all for today.. have to gather more thoughts.. probably be back tomorrow 🙂 ( and this is how my eastern holiday goes by..;))


3 Comments

Del 1: Jakten på triggerne..Enterprise 2.0.

Denne posten er mest for å prøve å samle/strukturere løskoblede tanker til min oppgave hvor jeg skal skrive om Enterprise 2.0 (som i mine øyne er:Kunnskapsdeling  i en org. ved bruk av web 2.0) i en eller annen form. Vet ikke helt konseptet enda, men erfaringsmessig kommer det litt underveis (helst siste natten før innlevering 😉 ) ( Har også et pragmatisk forhold til stavefeil m.m. på denne bloggen her, her er det de kreative tankene som må ut :))

Sitter på hytta og leser “Wikinomics” av Don Tapscott og Antony D. Williiams: The web is no longer about idly surfing and passively reading, listening or watching. It`s about peering: sharing, socializing, collaborating, and, most of all, creating within loosely connected communities.

Dette oppsummerer egentlig mine egene erfaringer og sålangt tanker om web 2.0 konseptet. Det er menneskene som  skaper noe – mennesker som i utgangspunktet ikke har det som en dedikert oppgave. Alle og enhver er på nett, og det er ulike former og nivåer i forhold til det å bidra. På en måte kan man si at alle som er på Facebook er med på å bidra til at flere kommer dit, og som igjen er med på å gjøre det veldig sosialt akseptert. FB er nå et sted “alle” er, -er du ikke der er du utenfor.  Og det er ikke status i 2009 blandt min generasjon å ikke “håndtere” internett eller sosiale sider.

Likevel opplever jeg en stor skeptisme blant de som jeg hadde forventet var mer åpen i forhold til nye ting (folk med utvidet kunnskap/kompetanse om IT) . Jeg har bl.a  “preket” høylytt for Twitter blandt mine arbeidskollegeaer fordi jeg opplever at det gir meg veldig mye faglig. I og med at jeg skal skrive denne oppgaven om Enterprise 2.0 har jeg hatt kjempenytte av twitter. Det er mulig det er det som gjør at jeg finner det så nyttig, mens andre jeg ser starter opp ikke har den samme følelsen. Mulig det er fordi det koster litt i innsats å komme igang ; man skal finne folk å følge, og det å “følge” hvem som helst er ikke den kotymen man er vant med fra FB f.eks. Der er terskelen litt høyere (ihvertfall for meg) når det gjelder å bli “venn” men noen. Man sender ikke venneanmodning til hvem som helst. Med dette som bakgrunn kan man argumentere for at det ikke er brukerterskelen som gjør at Twitter ikke fenger, men mer “sosiale regler”. Det er etter min mening mye enklere å håndtere sidene på Twitter, enn FB, for en uerfaren ,” ikke så trygg på nettet”- bruker (alla` mamma og pappa)  da det er færre muligheter m.m. Og det burde ihvertfall være enkelt for mine dataguru-kollegaer.  Men de er ikke trigget nok. Enda.

Så hvilke triggere er det som gjør at noen (så mange!) blogger, skriver på twitter, engasjerer til nettdebatter, sprer kunnskap, skaper kunnskap, og bruker av det lille man har av tid (i en “tidsklemme-hverdag”) til å være “der ute” istedet for in real life?

Det er disse triggerne jeg jakter på. Disse triggerne vil jeg bruke aktivt på innsiden av min organisasjon . For mennesker er jo tross alt mennesker på på innsiden av organisasjonene også, og  da virker det logisk at det er de samme triggerne som ligger i bunn! Jeg er klar over at det er flere meknismer som må på plass fra et organisastorisk nivå, men jeg er nyskjerring på de sosiale og menenskelige  og fokusere på de her.

-som den uerfarne blogger ser jeg at det jeg har skrevet kansje er litt for langt (bør ihvertfall ikke bli lenger..)  i henhold til det jeg opplever som “normalen” for blogging)  (Note to self:  Følelsen av hva som er lov og riktig og sosialt akseptert, styrer faktisk adferd- uten strengt regelverk – en trigger for “oppførsel” og for forventningen om hva enbør “bidra” med.)

Så: Avslutter del 1 av posten.. fortsetter i del 2: Kunnskapledelse versus kunnskapsdeling, og drodling om bruk på innsiden av organisasjonen.
Og ps: kom gjerne med kommentarer til en helt nyfersk amatør blogger (kjenner mine triggere, og tilbakemeldinger gir meg mer engasjement;) )