Torill Iversen

Om ledelse, IKT og sånt


1 Comment

Kvalitet = brukeropplevelse ?

Arne Krokan tar et oppgjør på bloggen sin med kvalitetsbegrepet som DIFI legger til grunn for å øke kvaliteten på statlige og kommunale nettsteder. Ved å teste en side finner han at selv om kvaliteten er gitt 5 av 6 stjerner så er det vanskelig å manøvrere seg rundt og finne det man leter etter. Ett vanskelig statslig språk gjør det ikke enklere, spesielt når søkemoterene vil ha “nøyaktige” treff . Og som vi vet går de færreste av oss rundt å prater et byråkratisk språk i hverdagen.

DIFI sine kriterier ligner på kriterier for å lage en nettside, ikke for å sikre en god brukeropplevelse. DIFI selv sier at kriteriene som ligger til grunn for vurderingane fokuserer på egenskapar ved grensesnittet mot innbyggjarane (front-end). Som Krokan demonsterer kan et nettsted være lagd i henhold til disse, men ikke gi noen god brukeropplevelse.

Jeg syns testing og socoring av slike nettsteder er en nødvendig og god utvikling. Vi trenger sider som er gode og tilgjengelig og til hjelp for folk flest. Det bidrar til en effektivisering av allerede pressede etater/instutusjoner. Men DIFI bør ta det et steg videre og vurdere brukeropplevelsen også.  Et tips er å  sjekke ut denne bloggen kalt Brukskvalitet – her er det tips for noen og enhver som skal lage eller evaluere netttjenester.

Advertisements


1 Comment

Fiksgatami

Jeg går på kurset eGovernment som en del av mitt masterstudie på NTNU. På samling på fredag fikk vi besøk av Christer Gundersen som er direktør ved Friprogsenteret. Han fortalte om fiksgatami.no, om hvordan den kom i stand og i hvilken fart man har klart å lage denne tjenesten. Fiksgatami er en ide som er adoptert fra UK (fixmystreet), hvor alle kan melde inn problemer som f.eks tagging, søppel, hull i veien eller manglende gatelys.

Løsningen kommer som noe nytt for de aller fleste kommunene i landet. Sidene er lagd som en tjeneste og blitt tilbudt til befolkningen uten at man har hatt en omforent kommunesektor bak seg. Skulle det ha vært tilfelle tror jeg det ville det tatt lang tid før man fikk en slik tjeneste. På under to måneder har man utviklet og satt denne tjenesten ut i live. Bare basert på debatten i klassen vår tror jeg vi som gruppe hadde trengt lenger tid enn det til å blitt enige om regler og forutsetninger.

Mange spørsmål kom opp som omhandlet bla: forvaltningsloven, krav til svar, arkivering og offentlighet, forventnigsavklaringer, saksbehandling i kommunene osv. Dette er viktige spørsmål og problemstillinger som må løftes. Det offentlige må se  på dagens regelverk i sammenheng med nye kommunikasjonskanaler.

Teknologien rundt oss gjør kravet om hurtig kommunikasjon bare vokser – fra alle deler av samfunnet, MED alle deler av samfunnet. Det gjelder også offentlige og statlige instutusjoner. Det slo meg at fiksgatami viste med all tydelighet forskjellen på bruke teknologiske muligheter inisiert utenfra – og initativ som kommer innefra en offentlig etat. Det fiksgatami har gjort er å tvinge kommunene til å tilpasse seg den nye kommunikasjonsformen, om de vil det eller ei. Om dette er riktig fremgangsmåte for å tilrettelegge for forenklet kommunikasjon med borgerne  på er jeg ikke sikker på. Og om kommunene er klar for det er jeg heller ikke så sikker på. Men basert på antall innmeldte rapporter så  langt, så levner det ingen tvil om at det er svært velkomment blandt innbyggerne.